Ett av mine favorittbrev

av Trond Schumacher

Brevet er frankert med NK nr. 1 annulert med riststempel, sidestemplet Bergen 3.2.1855, og stemplet Tromsø 18.5.1855. Brevet er skrevet i Bergen 1ste Februar 1855 og er adressert til Vardøhuus (Fig. 1). Forøvrig er det ingen postale påtegninger eller transittstempler som avslører brevets befordringsmåte og postvei.

Den beskjedne bruken av stempler, til tross for en aldeles spesiell og strabasiøs reiserute fra Bergen og nordover til Vardø i februar 1855, bare en måned etter at frimerket ble tatt i bruk i Norge, er det som i mine øyne forskjønner og gjør dette brevet spesielt "verdifullt".

Først noen ord fra innholdet. Jeg siterer:

"Kjære Venn! Da der nu endelig gives Leilighed med Dampskibet, har jeg besluttet at skrive et par Linier til Dig. Her i Bergen ligger vi for Øieblikket i Vinterlag, saaat vi intet andet har at bestille end at gaa paa Baller og more os paa hvad Maade vi bæst kan. I hele 14. Dage have vi nu havt vedvarende Frost, saaat Fjorden har lagt ligetil Qvarven, saa  stærk at man har kunnet gaa fra Grovdahl til Nordnæs og Biskopshavn, ligeledes har Lynggaardsvand været stærkt tilfrosset, saaat vi har kjørt den Ende til Anden. Paa Skøiter har jeg været næsten hver dag, saa længe Isen har Lagt, saaat jeg ikke kan klage paa Mangel af Adspredelse".

Ja, bergensere lar seg more!

At vinteren  var usedvanlig kald i Bergen i 1855, og at fjordisen lå inne på Vågen, gikk ikke upåaktet hen i datidens aviser og tegninger (Fig. 2). Det som imidlertid ikke er like godt dokumentert er den postale bekjendtgjørelsen som ligger bak brevskriverens ord om at "der nu endelig gives Leilighed med Dampskibet".

Hvilken "leilighed" og hvilket "dampskib" er det så det siktes til?

Fra april 1851 ble det igangsatt 14-daglig fart med dampskipene "Prinds Gustav" og "Prinds Carl" mellom Bergen og Hammerfest. Tidligere var det Trondheim som hadde vært utgangspunktet for dampskipsfarten på Nord-Norge.

På leting etter opplysninger om den ovennevnte dampskipsavgangen det refereres til i brevet, var det naturlig å titte i rutetabellen for de første turene til dampskipet "Prinds Gustav" for året 1855. Her går det fram at skipet, på de tre første turene, avgikk fra Trondheim, ikke Bergen, med første tur nordover den 11te februar (Fig. 3). Det synes å gjøre "Prinds Gustav" uaktuell, hvis da ikke brevet skulle ha nådd fram til Trondheim før den 11te februar og derfra har fått være med nordover til Tromsø. Ifølge ruteplanen ville brevet da ha ankommet Tromsø 17. februar, dagen før den faktiske datoen for omkarteringen i Tromsø (18.2 1855). Den korte reisetiden fra Bergen (3.2) til Tromsø (18,2) tyder på at brevet må ha vært fraktet med et hurtiggående skip, og hva annet fantes det da enn "Prinds Gustav" på dens 1ste tur nordover i 1855? Båtposten, som var eneste alternativ til dampskipet på denne tiden, ville ha brukt minimum 4-6 uker på reisen.

Dersom vi tar det for gitt at brevet har vært med "Prinds Gustav" fra Trondheim, hvordan så forklare den korte reisetiden på max 7-8 dager fra et tilfrosset Bergen til Trondheim midtvinters i 1855?

Forklaringen finner vi i Gunnar Melbøes bok om "Prinds Gustav", en forklaring som viste seg å være mer plausibel enn man hadde grunn til å håpe.

"Prinds Gustav" var nemlig i Bergen vinteren 1854/1855! I oktober 1854 gikk skipet i opplag ved det mekaniske verkstedet i Bergen for utbedring av kjelene. Den 2. februar 1855 kunne skipsføreren, premierløytnant Lous, meddele:

"Etter en meget forsert utising av Puddefjorden, især besværlig ved de herværende arbeidsfolks fullkomne ubekjendtskap med dette arbeidet, er

dampskipet Prinds Gustav beliggende i den åpne våg som fører til byen, og således ferdig til å utgå 4. dennes overensstemmende med bekjendtgjørelsen".

Med avgang fra Bergen 4. februar ville Prinds Gustav ankomme Bergen  ca. 7. eller 8. februar tidsnok til å settes  inn i ruten fra Trondheim på 1ste tur. Brevskriverens opplysninger og kaptein Lous bekjendtgjørelse bekrefter at de ble gitt anledning til å sende post nordover med Prinds Gustav allerede på tilslutningsturen for skipet fra Bergen til Trondheim den 4. februar 1855!

Dermed faller befordringsmåten og datoene på plass.

Brevet er et førstereis-brev med Prinds Gustav i skillingsperioden!

  .

I instruks fra Departementet for det Indre (1838) angående forsendelser  av brev med  Prinds Gustav heter det bl.a.:

"Brev fra Trondhjem, (også fra Bergen etter at byen i 1851 ble utgangspunkt for  turene nordover -  min anmerkning), Nordlands Postcontoir, Bodø, Tromsø og Hammerfest, som ønskes avsendt med fartøyet, avleveres til postekspedisjonene på disse steder, og av dem avleveres til postbetjenten sammen med karter. Brevene som sendes med dampfartøyet mellom disse steder skal avgå i forseglede poser eller pakker, som på avsendelsesstedet mottas av postbetjenten ombord, og igjen av ham avleveres på bestemmelsesstedet. De brev som begjæres avsendt fra dampfartøyets øvrige anløpssteder, og som skal avleveres stykkevis direkte til postbetjenten, utferdiges med karter til bestemmelsesstedet av postbetjenten ombord. Disse avleveres sammen med med brevene til de ovennevnte postekspedisjonene, eller på de steder hvor ingen postekspedisjon has, til fartøyets ekspeditør, av hvem de utleveres til vedkommende ejere".

Brevet er innlevert ved postkontoret i Bergen og her forsynt med frimerke (4 skill), riststempel, og sidestempel Bergen 3.2.1855, slik de nye forskriftene av 1854 for behandling av frankerte brev (med frimerke) bestemte. Brevet er bragt ombord i "Prinds Gustav" i forseglet brevpakke sammen med eventuelle andre brev og  karter. I forseglet pakke har brevet fulgt med skipet fra Bergen til Trondheim (tilslutningsturen) og videre til Tromsø (1ste tur) uten å ha blitt postalt behandlet av postbetjenten ombord (jfr. ovennevnte forskrifter). Ifølge klassiske definisjoner på "ekte" og "mindre interessante" skipsbrev tilhører favorittbrevet mitt den sistnevnte kategorien (cfr. Oddbjørns oppsummering av "ekte" og "mindre interessante" skipsbrev på siste møte i PHS). Etter å ha ankommet Tromsø etter ruteplanen den 17de februar, er brevet blitt utlevert til Tromsø postkontor for omkartering der (18. 2), slik forskriftene bestemte. Etter at Tromsø poståpneri fikk status som postkontor i 1842  ble all post til Troms og Finnmark kartert direkte til Tromsø, ikke som tidligere til Nordland  Postcontoir.

         Ifølge rutetabellen (fig. 2) gikk Prinds Gustav videre til Hammerfest, før vendereis. I 1855 var det ingen dampskipsforbindelse videre østover fra Hammerfest vinterstid. Brevet til Vardøhus, er blitt tatt i land i Tromsø og her omkartert ved Tromsø postkontor for videreforsendelse sjøveien til Alten. Derfra har det gått med reinsdyr og slede til Karasjok, Polmak,  Mortensnes, Vadsø og Svartnes overfor Vardø, hvor den etter signal er blitt hentet med båt. Ifølge Eriksens Nord-norske posthistoriske blad (1945), kunne turen over vidda ta opptil 6-8 uke vinterstid. Men brevene ble godt passet på!  Postførerne hadde etter sigende mange leie møter med ulven, "især i de store ulveår"?!. Verst var det på strekningen Karasjok - Polmak - Vadsø. Postførerne brukte flintbørser og senere grovkalibrede pistoler for å beskytte posten og seg selv mot ulven! "Våpnene reddet nok livet for mange av postførerne i årenes løp", skriver Eriksen.

Vi kjenner ikke til spesielle postale påtegninger på brev og forsendelser langs ruten over Finnmarksvidda, bortsett fra enkelte dirigerings-påskrifter gjort av avsenderne. Omkarteringsstemplene på brevene, sammen  med kunnskap om aktuelle tidsepoker og rutetider, vil likevel som regel være tilstrekkelig for å  avsløre den øde og usiviliserte postveien. Forsendelser sørfra vil være omkartert ved Tromsø postkontor, slik som på det avbildete brevet til Vardø, stempel fra Hammerfest postkontor finner vi av og til på forsendelser fra deler av Vestfinnmark; og omkartering ved Alten postkontor finner vi  på brev fra Vestfinnmark eller Troms, hvis de ikke allerede er blitt omkartert i Tromsø, foruten  på alle forsendelser østfra sendt med "reinposten" den andre veien til Alten og videre sørover. Alten er da det første postkontoret som passeres, hvor omkarteringen som regel har funnet sted.  

 Tilbake til forsiden.