Jakten på et maskinstempel førte til et overraskende, morsomt – og samtidig både hyggelig og
litt rørende sammentreff – etter 40 år.
Det hele begynte i Jessheim Frimerkeklubb den siste tirsdagen i september i år. Det var en god stund siden jeg
'hadde deltatt på et møte i naboklubben der jeg i mange år har vært B-medlem. Av forskjellige årsaker passet det
bra å gå på akkurat det møtet. Det jeg ikke visste, var at de den kvelden skulle ha besøk av frimerkehandler
Brunsæl. Det fant jeg fort ut da han dukket opp med sine kasser.
Etter en stund satt jeg meg ned med en kasse som inneholdt både postkort og brev fra Akershus. Det var blant
annet flere brev med stempler fra små steder på 1960- og 1970-tallet, sendt med oppgavesvar blant annet til
'NRK Nitimen. Jeg fant noen jeg kunne bruke i min hjemstedsamling fra Romerike. Det kunne være avtrykk jeg
ikke hadde så pent på brev fra før, eller det kunne være tidlig eller sent i bruksperioden for stempelet. Jeg
konsentrerte meg om avtrykkene og frankeringen og sjekket dette opp mot arkivkortene mine med notater.
Det var også noen brev fra Lillestrøm til 10 kr med et helt ordinært maskinstempel. Jeg visste at den ene maskinen
var ny i 1969, trolig en gang rett etter årsskiftet, så jeg lette etter en tidligst mulig dato. Den datoen jeg fant
hadde avtrykket: 24 -3.69.-18. Sommeren fire år senere skulle jeg forresten selv sitte og rette klokkeslett og dato
på akkurat denne stemplingsmaskinen. Som reservepostbud II måtte jeg vikariere for pakkmesterne i ferien, men det
er ikke poenget i denne historien.
Onsdag og torsdag ble to travle dager for meg, og brevene og kortene jeg hadde kjøpt ble liggende urørt. Fredag
kveld rett etter kaffen passet det bra å finne fram blyant, arkivkort og innkjøpte brev. Den filatelistiske aktiviteten
ble kombinert med litt tv-titting i stua. Brevene ble behørig notert i tur og orden på respektive arkivkort. Jeg viste et
av dem til min kone Kari, og fortalte at dette var brev til Nitimen som aldri var blitt åpnet. Jeg holdt det opp mot
lyset så vi begge kunne se lappen inne i brevet.
Etter at brevene med avtrykk av håndstempler var lagt på plass i eskene, satt jeg igjen med brevet som
var maskinstemplet Lillestrøm. Plutselig fikk jeg en rar følelse, og etter noen sekunder skjønte hva det var.
”Dette brevet er fra mor!”, brøt jeg ut. ”Det er jeg 100 % sikker på. Nei, 110 % sikker på!”. ”Ja, men så åpne det,
da!”, sa Kari, ”du har helt sikkert rett”.
Det var ikke avsender på konvolutten. Jeg tok fram lommekniven og sprettet forsiktig opp brevet. Det som hadde
vært forseglet siden mor satt i mitt barndomshjem på Lillestrøm, slikket på konvolutten og klebet det igjen.
24-3-69 / Til Nitimen! / Oppgave nr. 11. / Svaret her / må være VÆR! / Takk for nitimen god! / Jeg ønsker
meg svært / ett pledd eller to! / Venlig hilsen / Mildrid Løhre / Jonas Lies gt. 9 / 2000 LILLESTRØM
Når de jordiske levninger etter ens moderlige opphav har ligget under torva på Skedsmo kirkegård i over 28 år, blir
det jo litt rørende å få en slik aldeles overraskende hilsen fra mor på en fredagskveld. Vi fant fram konjakken.
Mor mente selv hun hadde litt synske evner, og jeg tror gjerne at hun akkurat den gang tenkte at hun ville vinne.
Hun vant også, – på en måte.
Brevet, som for øvrig er overfrankert, vil aldri komme sammen med de øvrige maskinstemplede konvoluttene jeg
har fra Lillestrøm. Så er det noen som kan hjelpe meg med et maskinstemplet brev eller kort fra Lillestrøm fra
januar eller februar 1969?
